Norwegian
Surah Abasa ( He frowned ) - Aya count 42
عَبَسَ وَتَوَلَّىٰ
( 1 ) 
Han rynket pannen og vendte seg bort
أَن جَاءَهُ الْأَعْمَىٰ
( 2 ) fordi den blinde kom til ham.
وَمَا يُدْرِيكَ لَعَلَّهُ يَزَّكَّىٰ
( 3 ) Men hva vet du, kanskje vil han rense seg,
أَوْ يَذَّكَّرُ فَتَنفَعَهُ الذِّكْرَىٰ
( 4 ) eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham?
أَمَّا مَنِ اسْتَغْنَىٰ
( 5 ) Men den som er seg selv nok,
فَأَنتَ لَهُ تَصَدَّىٰ
( 6 ) ham tar du vel imot,
وَمَا عَلَيْكَ أَلَّا يَزَّكَّىٰ
( 7 ) skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg.
وَأَمَّا مَن جَاءَكَ يَسْعَىٰ
( 8 ) Men den som kommer til deg full av iver
وَهُوَ يَخْشَىٰ
( 9 ) og frykt,
فَأَنتَ عَنْهُ تَلَهَّىٰ
( 10 ) ham overser du.
كَلَّا إِنَّهَا تَذْكِرَةٌ
( 11 ) Nei sannelig, dette er en påminnelse,
فَمَن شَاءَ ذَكَرَهُ
( 12 ) og den som vil, legger seg den på minne,
فِي صُحُفٍ مُّكَرَّمَةٍ
( 13 ) på ærverdige blad,
مَّرْفُوعَةٍ مُّطَهَّرَةٍ
( 14 ) opphøyde og rene,
بِأَيْدِي سَفَرَةٍ
( 15 ) ved skriveres hender,
كِرَامٍ بَرَرَةٍ
( 16 ) edle og fromme.
قُتِلَ الْإِنسَانُ مَا أَكْفَرَهُ
( 17 ) Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er!
مِنْ أَيِّ شَيْءٍ خَلَقَهُ
( 18 ) Av hva har Han vel skapt ham?
مِن نُّطْفَةٍ خَلَقَهُ فَقَدَّرَهُ
( 19 ) Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham.
ثُمَّ السَّبِيلَ يَسَّرَهُ
( 20 ) Derpå har Han lagt til rette hans vei.
ثُمَّ أَمَاتَهُ فَأَقْبَرَهُ
( 21 ) Så lar Han ham dø og bringer ham i graven.
ثُمَّ إِذَا شَاءَ أَنشَرَهُ
( 22 ) Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham.
كَلَّا لَمَّا يَقْضِ مَا أَمَرَهُ
( 23 ) Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham!
فَلْيَنظُرِ الْإِنسَانُ إِلَىٰ طَعَامِهِ
( 24 ) Så la da mennesket betrakte sin føde!
أَنَّا صَبَبْنَا الْمَاءَ صَبًّا
( 25 ) Vi har latt vannet strømme rikelig,
ثُمَّ شَقَقْنَا الْأَرْضَ شَقًّا
( 26 ) og så laget Vi små sprekker i jorden.
فَأَنبَتْنَا فِيهَا حَبًّا
( 27 ) Og i dem har Vi latt korn vokse,
وَعِنَبًا وَقَضْبًا
( 28 ) og vinstokker og grønnsaker,
وَزَيْتُونًا وَنَخْلًا
( 29 ) oliven og palmer
وَحَدَائِقَ غُلْبًا
( 30 ) og trefylte haver
وَفَاكِهَةً وَأَبًّا
( 31 ) og frukt, og fôr,
مَّتَاعًا لَّكُمْ وَلِأَنْعَامِكُمْ
( 32 ) til glede for dere og deres fe.
فَإِذَا جَاءَتِ الصَّاخَّةُ
( 33 ) Men når drønnet kommer!
يَوْمَ يَفِرُّ الْمَرْءُ مِنْ أَخِيهِ
( 34 ) På denne dag flyr mannen bort fra sin bror,
وَأُمِّهِ وَأَبِيهِ
( 35 ) sin mor og sin far,
وَصَاحِبَتِهِ وَبَنِيهِ
( 36 ) sin hustru og sine barn.
لِكُلِّ امْرِئٍ مِّنْهُمْ يَوْمَئِذٍ شَأْنٌ يُغْنِيهِ
( 37 ) På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt.
وُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ مُّسْفِرَةٌ
( 38 ) På denne dag vil det være ansikter som stråler,
ضَاحِكَةٌ مُّسْتَبْشِرَةٌ
( 39 ) og ler og er fulle av fryd.
وَوُجُوهٌ يَوْمَئِذٍ عَلَيْهَا غَبَرَةٌ
( 40 ) På denne dag vil det være ansikter fylt av støv
تَرْهَقُهَا قَتَرَةٌ
( 41 ) og dekket av mørke:
أُولَٰئِكَ هُمُ الْكَفَرَةُ الْفَجَرَةُ
( 42 ) Disse er de vantro, de syndefulle.
