Norwegian
Surah An-Nazi'at ( Those who Pull Out ) - Aya count 46
وَالنَّازِعَاتِ غَرْقًا
( 1 ) 
Ved dem som trekker ut og spenner!
وَالنَّاشِطَاتِ نَشْطًا
( 2 ) Ved dem som går ivrig frem!
وَالسَّابِحَاتِ سَبْحًا
( 3 ) Ved dem som siger frem,
فَالسَّابِقَاتِ سَبْقًا
( 4 ) og så tar ledelsen
فَالْمُدَبِّرَاتِ أَمْرًا
( 5 ) og tar seg av saken!
يَوْمَ تَرْجُفُ الرَّاجِفَةُ
( 6 ) Den dag når rystelsen ryster,
تَتْبَعُهَا الرَّادِفَةُ
( 7 ) og følges av rystelse,
قُلُوبٌ يَوْمَئِذٍ وَاجِفَةٌ
( 8 ) på denne dag vil hjertene banke
أَبْصَارُهَا خَاشِعَةٌ
( 9 ) og blikkene slås ned.
يَقُولُونَ أَإِنَّا لَمَرْدُودُونَ فِي الْحَافِرَةِ
( 10 ) De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var?
أَإِذَا كُنَّا عِظَامًا نَّخِرَةً
( 11 ) Når vi er morkne ben?»
قَالُوا تِلْكَ إِذًا كَرَّةٌ خَاسِرَةٌ
( 12 ) Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»
فَإِنَّمَا هِيَ زَجْرَةٌ وَاحِدَةٌ
( 13 ) Men det lyder et eneste skrall,
فَإِذَا هُم بِالسَّاهِرَةِ
( 14 ) og så er de lys våkne.
هَلْ أَتَاكَ حَدِيثُ مُوسَىٰ
( 15 ) Historien om Moses har vel nådd deg?
إِذْ نَادَاهُ رَبُّهُ بِالْوَادِ الْمُقَدَّسِ طُوًى
( 16 ) Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa:
اذْهَبْ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ إِنَّهُ طَغَىٰ
( 17 ) «Gå til Farao! Han er oppsetsig!
فَقُلْ هَل لَّكَ إِلَىٰ أَن تَزَكَّىٰ
( 18 ) Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg,
وَأَهْدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخْشَىٰ
( 19 ) og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»
فَأَرَاهُ الْآيَةَ الْكُبْرَىٰ
( 20 ) Så viste Han ham det største jærtegnet,
فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ
( 21 ) men han forkastet og var ulydig.
ثُمَّ أَدْبَرَ يَسْعَىٰ
( 22 ) Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt,
فَحَشَرَ فَنَادَىٰ
( 23 ) sammenkalte folk
فَقَالَ أَنَا رَبُّكُمُ الْأَعْلَىٰ
( 24 ) og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»
فَأَخَذَهُ اللَّهُ نَكَالَ الْآخِرَةِ وَالْأُولَىٰ
( 25 ) Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَعِبْرَةً لِّمَن يَخْشَىٰ
( 26 ) I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt!
أَأَنتُمْ أَشَدُّ خَلْقًا أَمِ السَّمَاءُ ۚ بَنَاهَا
( 27 ) Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget?
رَفَعَ سَمْكَهَا فَسَوَّاهَا
( 28 ) Han hevet opp dens tak og gav den form,
وَأَغْطَشَ لَيْلَهَا وَأَخْرَجَ ضُحَاهَا
( 29 ) lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem.
وَالْأَرْضَ بَعْدَ ذَٰلِكَ دَحَاهَا
( 30 ) Så bredte Han jorden ut
أَخْرَجَ مِنْهَا مَاءَهَا وَمَرْعَاهَا
( 31 ) og brakte frem av den vann og grønne enger,
وَالْجِبَالَ أَرْسَاهَا
( 32 ) og Han gav fjellene fast feste,
مَتَاعًا لَّكُمْ وَلِأَنْعَامِكُمْ
( 33 ) til glede for dere og deres hjorder.
فَإِذَا جَاءَتِ الطَّامَّةُ الْكُبْرَىٰ
( 34 ) Når så den store katastrofe inntreffer,
يَوْمَ يَتَذَكَّرُ الْإِنسَانُ مَا سَعَىٰ
( 35 ) den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter,
وَبُرِّزَتِ الْجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ
( 36 ) og helvete bringes frem for alle som ser,
فَأَمَّا مَن طَغَىٰ
( 37 ) da skal den som var oppsetsig
وَآثَرَ الْحَيَاةَ الدُّنْيَا
( 38 ) og foretrakk jordelivet,
فَإِنَّ الْجَحِيمَ هِيَ الْمَأْوَىٰ
( 39 ) få helvete til herberge.
وَأَمَّا مَنْ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِ وَنَهَى النَّفْسَ عَنِ الْهَوَىٰ
( 40 ) Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster,
فَإِنَّ الْجَنَّةَ هِيَ الْمَأْوَىٰ
( 41 ) – se, paradisets have er herberget.
يَسْأَلُونَكَ عَنِ السَّاعَةِ أَيَّانَ مُرْسَاهَا
( 42 ) De spør deg om timen, om når den kommer.
فِيمَ أَنتَ مِن ذِكْرَاهَا
( 43 ) Hva kan vel du si om dette?
إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَاهَا
( 44 ) Dens endelige tid beror hos Herren.
إِنَّمَا أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخْشَاهَا
( 45 ) Du er bare en advarer for dem som frykter den.
كَأَنَّهُمْ يَوْمَ يَرَوْنَهَا لَمْ يَلْبَثُوا إِلَّا عَشِيَّةً أَوْ ضُحَاهَا
( 46 ) Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.
