Norwegian
Surah Al-Qalam ( The Pen ) - Aya count 52
ن ۚ وَالْقَلَمِ وَمَا يَسْطُرُونَ
( 1 ) 
Ved pennen, og det man skriver!
مَا أَنتَ بِنِعْمَةِ رَبِّكَ بِمَجْنُونٍ
( 2 ) Du er ikke besatt, takket være Guds nåde.
وَإِنَّ لَكَ لَأَجْرًا غَيْرَ مَمْنُونٍ
( 3 ) Du har velfortjent lønn i vente.
وَإِنَّكَ لَعَلَىٰ خُلُقٍ عَظِيمٍ
( 4 ) Du har en høy karakter.
فَسَتُبْصِرُ وَيُبْصِرُونَ
( 5 ) Du vil se, og de vil se,
بِأَييِّكُمُ الْمَفْتُونُ
( 6 ) hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse.
إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعْلَمُ بِمَن ضَلَّ عَن سَبِيلِهِ وَهُوَ أَعْلَمُ بِالْمُهْتَدِينَ
( 7 ) Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er på rett vei.
فَلَا تُطِعِ الْمُكَذِّبِينَ
( 8 ) Hør ikke etter dem som fornekter!
وَدُّوا لَوْ تُدْهِنُ فَيُدْهِنُونَ
( 9 ) De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme.
وَلَا تُطِعْ كُلَّ حَلَّافٍ مَّهِينٍ
( 10 ) Hør ikke etter hver foraktelig storsverger,
هَمَّازٍ مَّشَّاءٍ بِنَمِيمٍ
( 11 ) som baktaler folk og går rundt med rykter,
مَّنَّاعٍ لِّلْخَيْرِ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ
( 12 ) som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd,
عُتُلٍّ بَعْدَ ذَٰلِكَ زَنِيمٍ
( 13 ) rå og påtrengende,
أَن كَانَ ذَا مَالٍ وَبَنِينَ
( 14 ) fordi han har rikdom og sønner.
إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِ آيَاتُنَا قَالَ أَسَاطِيرُ الْأَوَّلِينَ
( 15 ) Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.»
سَنَسِمُهُ عَلَى الْخُرْطُومِ
( 16 ) Vi skal merke ham på snuten!
إِنَّا بَلَوْنَاهُمْ كَمَا بَلَوْنَا أَصْحَابَ الْجَنَّةِ إِذْ أَقْسَمُوا لَيَصْرِمُنَّهَا مُصْبِحِينَ
( 17 ) Vi har satt dem på prøve, som Vi satte haveeierne på prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen,
وَلَا يَسْتَثْنُونَ
( 18 ) uten å gjøre unntagelsen («om Gud vil»).
فَطَافَ عَلَيْهَا طَائِفٌ مِّن رَّبِّكَ وَهُمْ نَائِمُونَ
( 19 ) Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov,
فَأَصْبَحَتْ كَالصَّرِيمِ
( 20 ) og om morgenen var den som en stubbmark.
فَتَنَادَوْا مُصْبِحِينَ
( 21 ) Om morgenen ropte de til hverandre:
أَنِ اغْدُوا عَلَىٰ حَرْثِكُمْ إِن كُنتُمْ صَارِمِينَ
( 22 ) «Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.»
فَانطَلَقُوا وَهُمْ يَتَخَافَتُونَ
( 23 ) Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre.
أَن لَّا يَدْخُلَنَّهَا الْيَوْمَ عَلَيْكُم مِّسْكِينٌ
( 24 ) «Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.»
وَغَدَوْا عَلَىٰ حَرْدٍ قَادِرِينَ
( 25 ) De gikk tidlig, bestemte og effektive.
فَلَمَّا رَأَوْهَا قَالُوا إِنَّا لَضَالُّونَ
( 26 ) Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil,
بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ
( 27 ) – nei, vi er blitt plyndret!»
قَالَ أَوْسَطُهُمْ أَلَمْ أَقُل لَّكُمْ لَوْلَا تُسَبِّحُونَ
( 28 ) Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’»
قَالُوا سُبْحَانَ رَبِّنَا إِنَّا كُنَّا ظَالِمِينَ
( 29 ) Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.»
فَأَقْبَلَ بَعْضُهُمْ عَلَىٰ بَعْضٍ يَتَلَاوَمُونَ
( 30 ) Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser.
قَالُوا يَا وَيْلَنَا إِنَّا كُنَّا طَاغِينَ
( 31 ) De sa: «Ve over oss! Vi var oppsetsige.
عَسَىٰ رَبُّنَا أَن يُبْدِلَنَا خَيْرًا مِّنْهَا إِنَّا إِلَىٰ رَبِّنَا رَاغِبُونَ
( 32 ) Kanskje Herren vil gi oss en have som er bedre i bytte for den. Til Herren setter vi vårt håp.»
كَذَٰلِكَ الْعَذَابُ ۖ وَلَعَذَابُ الْآخِرَةِ أَكْبَرُ ۚ لَوْ كَانُوا يَعْلَمُونَ
( 33 ) Slik er straffen. Men straffen i det hinsidige er større, om de bare visste.
إِنَّ لِلْمُتَّقِينَ عِندَ رَبِّهِمْ جَنَّاتِ النَّعِيمِ
( 34 ) De gudfryktige har i vente hos Herren lykksalighetens haver.
أَفَنَجْعَلُ الْمُسْلِمِينَ كَالْمُجْرِمِينَ
( 35 ) Skulle Vi vel gjøre de Gud-hengivne lik synderne?
مَا لَكُمْ كَيْفَ تَحْكُمُونَ
( 36 ) Hva er det i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer?
أَمْ لَكُمْ كِتَابٌ فِيهِ تَدْرُسُونَ
( 37 ) Eller har dere en Bok som dere studerer?
إِنَّ لَكُمْ فِيهِ لَمَا تَخَيَّرُونَ
( 38 ) I den ville dere nok finne det dere ønsker!
أَمْ لَكُمْ أَيْمَانٌ عَلَيْنَا بَالِغَةٌ إِلَىٰ يَوْمِ الْقِيَامَةِ ۙ إِنَّ لَكُمْ لَمَا تَحْكُمُونَ
( 39 ) Eller har dere en edsforpliktelse fra Oss, som gjelder til oppstandelsens dag, så dere får det slik som dere vurderer?
سَلْهُمْ أَيُّهُم بِذَٰلِكَ زَعِيمٌ
( 40 ) Spør dem hvem som innestår for dette!
أَمْ لَهُمْ شُرَكَاءُ فَلْيَأْتُوا بِشُرَكَائِهِمْ إِن كَانُوا صَادِقِينَ
( 41 ) Har de kanskje andre guder? Så la dem bringe sine guder, om de snakker sant.
يَوْمَ يُكْشَفُ عَن سَاقٍ وَيُدْعَوْنَ إِلَى السُّجُودِ فَلَا يَسْتَطِيعُونَ
( 42 ) Den dag man binder opp om seg i påvente av at noe skal skje, og de beordres til å falle ned, så kan de ikke.
خَاشِعَةً أَبْصَارُهُمْ تَرْهَقُهُمْ ذِلَّةٌ ۖ وَقَدْ كَانُوا يُدْعَوْنَ إِلَى السُّجُودِ وَهُمْ سَالِمُونَ
( 43 ) Der de står med nedslagne blikk mens fornedrelsen ligger over dem, for de ble kalt på til å falle ned mens de var friske og sunne.
فَذَرْنِي وَمَن يُكَذِّبُ بِهَٰذَا الْحَدِيثِ ۖ سَنَسْتَدْرِجُهُم مِّنْ حَيْثُ لَا يَعْلَمُونَ
( 44 ) Overlat til Meg dem som fornekter dette budskap! Vi skal la dem gå videre, litt etter litt, uten at de er klar over det.
وَأُمْلِي لَهُمْ ۚ إِنَّ كَيْدِي مَتِينٌ
( 45 ) Jeg gir dem frist. Sannelig, Min plan står fast.
أَمْ تَسْأَلُهُمْ أَجْرًا فَهُم مِّن مَّغْرَمٍ مُّثْقَلُونَ
( 46 ) Forlanger du vel betaling av dem, så de nedtynges av gjeld?
أَمْ عِندَهُمُ الْغَيْبُ فَهُمْ يَكْتُبُونَ
( 47 ) Eller har de hånd om det skjulte, så de noterer?
فَاصْبِرْ لِحُكْمِ رَبِّكَ وَلَا تَكُن كَصَاحِبِ الْحُوتِ إِذْ نَادَىٰ وَهُوَ مَكْظُومٌ
( 48 ) Vent i tålmod på Herrens avgjørelse, og vær ikke som mannen i fisken (Jonas), som ropte i desperasjon.
لَّوْلَا أَن تَدَارَكَهُ نِعْمَةٌ مِّن رَّبِّهِ لَنُبِذَ بِالْعَرَاءِ وَهُوَ مَذْمُومٌ
( 49 ) Hvis ikke Herrens godhet hadde nådd ham, ville han vært kastet opp på en øde strand, og vært en bebreidet.
فَاجْتَبَاهُ رَبُّهُ فَجَعَلَهُ مِنَ الصَّالِحِينَ
( 50 ) Men Herren utvalgte ham og gav ham plass blant de rettferdige.
وَإِن يَكَادُ الَّذِينَ كَفَرُوا لَيُزْلِقُونَكَ بِأَبْصَارِهِمْ لَمَّا سَمِعُوا الذِّكْرَ وَيَقُولُونَ إِنَّهُ لَمَجْنُونٌ
( 51 ) Sannelig, de vantro er nær ved å få deg til å miste fotfestet med sine blikk når de hører formaningen, og sier: «Han er sannelig besatt!»
وَمَا هُوَ إِلَّا ذِكْرٌ لِّلْعَالَمِينَ
( 52 ) Men dette er intet annet enn en formaning for all verden!
