Norwegian
Surah Ash-Shuara ( The Poets ) - Aya count 227
طسم
( 1 ) 
Ta Sin Mim
تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ الْمُبِينِ
( 2 ) Dette er den klare skriftens ord.
لَعَلَّكَ بَاخِعٌ نَّفْسَكَ أَلَّا يَكُونُوا مُؤْمِنِينَ
( 3 ) Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.
إِن نَّشَأْ نُنَزِّلْ عَلَيْهِم مِّنَ السَّمَاءِ آيَةً فَظَلَّتْ أَعْنَاقُهُمْ لَهَا خَاضِعِينَ
( 4 ) Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.
وَمَا يَأْتِيهِم مِّن ذِكْرٍ مِّنَ الرَّحْمَٰنِ مُحْدَثٍ إِلَّا كَانُوا عَنْهُ مُعْرِضِينَ
( 5 ) Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.
فَقَدْ كَذَّبُوا فَسَيَأْتِيهِمْ أَنبَاءُ مَا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ
( 6 ) De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.
أَوَلَمْ يَرَوْا إِلَى الْأَرْضِ كَمْ أَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوْجٍ كَرِيمٍ
( 7 ) Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 8 ) I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 9 ) Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.
وَإِذْ نَادَىٰ رَبُّكَ مُوسَىٰ أَنِ ائْتِ الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ
( 10 ) En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,
قَوْمَ فِرْعَوْنَ ۚ أَلَا يَتَّقُونَ
( 11 ) Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»
قَالَ رَبِّ إِنِّي أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ
( 12 ) Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,
وَيَضِيقُ صَدْرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرْسِلْ إِلَىٰ هَارُونَ
( 13 ) og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.
وَلَهُمْ عَلَيَّ ذَنبٌ فَأَخَافُ أَن يَقْتُلُونِ
( 14 ) De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»
قَالَ كَلَّا ۖ فَاذْهَبَا بِآيَاتِنَا ۖ إِنَّا مَعَكُم مُّسْتَمِعُونَ
( 15 ) Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.
فَأْتِيَا فِرْعَوْنَ فَقُولَا إِنَّا رَسُولُ رَبِّ الْعَالَمِينَ
( 16 ) Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!
أَنْ أَرْسِلْ مَعَنَا بَنِي إِسْرَائِيلَ
( 17 ) Send med oss Israels barn!’»
قَالَ أَلَمْ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدًا وَلَبِثْتَ فِينَا مِنْ عُمُرِكَ سِنِينَ
( 18 ) Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?
وَفَعَلْتَ فَعْلَتَكَ الَّتِي فَعَلْتَ وَأَنتَ مِنَ الْكَافِرِينَ
( 19 ) Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»
قَالَ فَعَلْتُهَا إِذًا وَأَنَا مِنَ الضَّالِّينَ
( 20 ) Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,
فَفَرَرْتُ مِنكُمْ لَمَّا خِفْتُكُمْ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكْمًا وَجَعَلَنِي مِنَ الْمُرْسَلِينَ
( 21 ) og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.
وَتِلْكَ نِعْمَةٌ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنْ عَبَّدتَّ بَنِي إِسْرَائِيلَ
( 22 ) Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»
قَالَ فِرْعَوْنُ وَمَا رَبُّ الْعَالَمِينَ
( 23 ) Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»
قَالَ رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ
( 24 ) Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»
قَالَ لِمَنْ حَوْلَهُ أَلَا تَسْتَمِعُونَ
( 25 ) Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»
قَالَ رَبُّكُمْ وَرَبُّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ
( 26 ) Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»
قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ الَّذِي أُرْسِلَ إِلَيْكُمْ لَمَجْنُونٌ
( 27 ) Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»
قَالَ رَبُّ الْمَشْرِقِ وَالْمَغْرِبِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُمْ تَعْقِلُونَ
( 28 ) Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»
قَالَ لَئِنِ اتَّخَذْتَ إِلَٰهًا غَيْرِي لَأَجْعَلَنَّكَ مِنَ الْمَسْجُونِينَ
( 29 ) Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»
قَالَ أَوَلَوْ جِئْتُكَ بِشَيْءٍ مُّبِينٍ
( 30 ) Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»
قَالَ فَأْتِ بِهِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ
( 31 ) Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»
فَأَلْقَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعْبَانٌ مُّبِينٌ
( 32 ) Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.
وَنَزَعَ يَدَهُ فَإِذَا هِيَ بَيْضَاءُ لِلنَّاظِرِينَ
( 33 ) Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.
قَالَ لِلْمَلَإِ حَوْلَهُ إِنَّ هَٰذَا لَسَاحِرٌ عَلِيمٌ
( 34 ) Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!
يُرِيدُ أَن يُخْرِجَكُم مِّنْ أَرْضِكُم بِسِحْرِهِ فَمَاذَا تَأْمُرُونَ
( 35 ) Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»
قَالُوا أَرْجِهْ وَأَخَاهُ وَابْعَثْ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ
( 36 ) De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,
يَأْتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمٍ
( 37 ) så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»
فَجُمِعَ السَّحَرَةُ لِمِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ
( 38 ) Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.
وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلْ أَنتُم مُّجْتَمِعُونَ
( 39 ) Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?
لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ السَّحَرَةَ إِن كَانُوا هُمُ الْغَالِبِينَ
( 40 ) Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»
فَلَمَّا جَاءَ السَّحَرَةُ قَالُوا لِفِرْعَوْنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجْرًا إِن كُنَّا نَحْنُ الْغَالِبِينَ
( 41 ) Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»
قَالَ نَعَمْ وَإِنَّكُمْ إِذًا لَّمِنَ الْمُقَرَّبِينَ
( 42 ) Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»
قَالَ لَهُم مُّوسَىٰ أَلْقُوا مَا أَنتُم مُّلْقُونَ
( 43 ) Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»
فَأَلْقَوْا حِبَالَهُمْ وَعِصِيَّهُمْ وَقَالُوا بِعِزَّةِ فِرْعَوْنَ إِنَّا لَنَحْنُ الْغَالِبُونَ
( 44 ) Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»
فَأَلْقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلْقَفُ مَا يَأْفِكُونَ
( 45 ) Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.
فَأُلْقِيَ السَّحَرَةُ سَاجِدِينَ
( 46 ) Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:
قَالُوا آمَنَّا بِرَبِّ الْعَالَمِينَ
( 47 ) «Vi tror på all verdens Herre,
رَبِّ مُوسَىٰ وَهَارُونَ
( 48 ) – Mose og Arons Herre!»
قَالَ آمَنتُمْ لَهُ قَبْلَ أَنْ آذَنَ لَكُمْ ۖ إِنَّهُ لَكَبِيرُكُمُ الَّذِي عَلَّمَكُمُ السِّحْرَ فَلَسَوْفَ تَعْلَمُونَ ۚ لَأُقَطِّعَنَّ أَيْدِيَكُمْ وَأَرْجُلَكُم مِّنْ خِلَافٍ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمْ أَجْمَعِينَ
( 49 ) Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»
قَالُوا لَا ضَيْرَ ۖ إِنَّا إِلَىٰ رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ
( 50 ) De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.
إِنَّا نَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَايَانَا أَن كُنَّا أَوَّلَ الْمُؤْمِنِينَ
( 51 ) Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»
وَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنْ أَسْرِ بِعِبَادِي إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ
( 52 ) Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»
فَأَرْسَلَ فِرْعَوْنُ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ
( 53 ) Så sendte Farao opprop til byene,
إِنَّ هَٰؤُلَاءِ لَشِرْذِمَةٌ قَلِيلُونَ
( 54 ) «Disse er bare en liten flokk,
وَإِنَّهُمْ لَنَا لَغَائِظُونَ
( 55 ) men de har forarget oss,
وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَاذِرُونَ
( 56 ) skjønt vi er tallrike og på vakt.»
فَأَخْرَجْنَاهُم مِّن جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ
( 57 ) Så Vi fordrev dem fra haver og kilder
وَكُنُوزٍ وَمَقَامٍ كَرِيمٍ
( 58 ) og skatter og et fint bosted.
كَذَٰلِكَ وَأَوْرَثْنَاهَا بَنِي إِسْرَائِيلَ
( 59 ) Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.
فَأَتْبَعُوهُم مُّشْرِقِينَ
( 60 ) Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og
فَلَمَّا تَرَاءَى الْجَمْعَانِ قَالَ أَصْحَابُ مُوسَىٰ إِنَّا لَمُدْرَكُونَ
( 61 ) da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»
قَالَ كَلَّا ۖ إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهْدِينِ
( 62 ) Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»
فَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنِ اضْرِب بِّعَصَاكَ الْبَحْرَ ۖ فَانفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرْقٍ كَالطَّوْدِ الْعَظِيمِ
( 63 ) Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.
وَأَزْلَفْنَا ثَمَّ الْآخَرِينَ
( 64 ) Vi lot de andre komme derhen.
وَأَنجَيْنَا مُوسَىٰ وَمَن مَّعَهُ أَجْمَعِينَ
( 65 ) Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,
ثُمَّ أَغْرَقْنَا الْآخَرِينَ
( 66 ) og så druknet Vi de andre.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 67 ) I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 68 ) Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.
وَاتْلُ عَلَيْهِمْ نَبَأَ إِبْرَاهِيمَ
( 69 ) Les frem for dem historien om Abraham!
إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَا تَعْبُدُونَ
( 70 ) En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»
قَالُوا نَعْبُدُ أَصْنَامًا فَنَظَلُّ لَهَا عَاكِفِينَ
( 71 ) De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»
قَالَ هَلْ يَسْمَعُونَكُمْ إِذْ تَدْعُونَ
( 72 ) Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?
أَوْ يَنفَعُونَكُمْ أَوْ يَضُرُّونَ
( 73 ) Eller gir de dere gagn eller skade?»
قَالُوا بَلْ وَجَدْنَا آبَاءَنَا كَذَٰلِكَ يَفْعَلُونَ
( 74 ) De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»
قَالَ أَفَرَأَيْتُم مَّا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ
( 75 ) Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,
أَنتُمْ وَآبَاؤُكُمُ الْأَقْدَمُونَ
( 76 ) dere og deres henfarne fedre?
فَإِنَّهُمْ عَدُوٌّ لِّي إِلَّا رَبَّ الْعَالَمِينَ
( 77 ) De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!
الَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهْدِينِ
( 78 ) Som har skapt meg, og gir meg ledelse,
وَالَّذِي هُوَ يُطْعِمُنِي وَيَسْقِينِ
( 79 ) som gir meg mat og drikke,
وَإِذَا مَرِضْتُ فَهُوَ يَشْفِينِ
( 80 ) som helbreder meg når jeg er syk,
وَالَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحْيِينِ
( 81 ) som lar meg dø og så gir meg liv,
وَالَّذِي أَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لِي خَطِيئَتِي يَوْمَ الدِّينِ
( 82 ) som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.
رَبِّ هَبْ لِي حُكْمًا وَأَلْحِقْنِي بِالصَّالِحِينَ
( 83 ) Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige
وَاجْعَل لِّي لِسَانَ صِدْقٍ فِي الْآخِرِينَ
( 84 ) og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.
وَاجْعَلْنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ النَّعِيمِ
( 85 ) Gjør meg til arving av lykksalighetens have.
وَاغْفِرْ لِأَبِي إِنَّهُ كَانَ مِنَ الضَّالِّينَ
( 86 ) Tilgi min far! Han var av de villfarende.
وَلَا تُخْزِنِي يَوْمَ يُبْعَثُونَ
( 87 ) Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,
يَوْمَ لَا يَنفَعُ مَالٌ وَلَا بَنُونَ
( 88 ) den dag da verken rikdom eller barn gagner,
إِلَّا مَنْ أَتَى اللَّهَ بِقَلْبٍ سَلِيمٍ
( 89 ) kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»
وَأُزْلِفَتِ الْجَنَّةُ لِلْمُتَّقِينَ
( 90 ) Og paradiset bringes nær de gudfryktige.
وَبُرِّزَتِ الْجَحِيمُ لِلْغَاوِينَ
( 91 ) Og helvete bringes for øynene på de villfarende.
وَقِيلَ لَهُمْ أَيْنَ مَا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ
( 92 ) Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad
مِن دُونِ اللَّهِ هَلْ يَنصُرُونَكُمْ أَوْ يَنتَصِرُونَ
( 93 ) utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»
فَكُبْكِبُوا فِيهَا هُمْ وَالْغَاوُونَ
( 94 ) Så kastes de inn i det, både de og forførerne
وَجُنُودُ إِبْلِيسَ أَجْمَعُونَ
( 95 ) og Satans skarer, alle sammen.
قَالُوا وَهُمْ فِيهَا يَخْتَصِمُونَ
( 96 ) Og de sier, mens de krangler:
تَاللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ
( 97 ) «Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse
إِذْ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ الْعَالَمِينَ
( 98 ) da vi satte dere på linje med all verdens Herre.
وَمَا أَضَلَّنَا إِلَّا الْمُجْرِمُونَ
( 99 ) Det var synderne som villedet oss.
فَمَا لَنَا مِن شَافِعِينَ
( 100 ) Og nå har vi ingen til å tale vår sak,
وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمٍ
( 101 ) ingen god venn.
فَلَوْ أَنَّ لَنَا كَرَّةً فَنَكُونَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ
( 102 ) Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 103 ) I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 104 ) Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ قَوْمُ نُوحٍ الْمُرْسَلِينَ
( 105 ) Noas folk kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ
( 106 ) da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
( 107 ) Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 108 ) så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ
( 109 ) Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 110 ) Så frykt Gud, og adlyd meg.»
قَالُوا أَنُؤْمِنُ لَكَ وَاتَّبَعَكَ الْأَرْذَلُونَ
( 111 ) De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»
قَالَ وَمَا عِلْمِي بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ
( 112 ) Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.
إِنْ حِسَابُهُمْ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّي ۖ لَوْ تَشْعُرُونَ
( 113 ) Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.
وَمَا أَنَا بِطَارِدِ الْمُؤْمِنِينَ
( 114 ) Jeg driver ikke de troende bort!
إِنْ أَنَا إِلَّا نَذِيرٌ مُّبِينٌ
( 115 ) Jeg er bare en klar advarer.»
قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا نُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمَرْجُومِينَ
( 116 ) De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»
قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوْمِي كَذَّبُونِ
( 117 ) Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.
فَافْتَحْ بَيْنِي وَبَيْنَهُمْ فَتْحًا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِيَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ
( 118 ) Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»
فَأَنجَيْنَاهُ وَمَن مَّعَهُ فِي الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ
( 119 ) Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.
ثُمَّ أَغْرَقْنَا بَعْدُ الْبَاقِينَ
( 120 ) Derpå druknet Vi dem som var igjen.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 121 ) Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 122 ) Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ عَادٌ الْمُرْسَلِينَ
( 123 ) Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ
( 124 ) da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
( 125 ) Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 126 ) så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ
( 127 ) Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَتَبْنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ آيَةً تَعْبَثُونَ
( 128 ) Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,
وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمْ تَخْلُدُونَ
( 129 ) og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?
وَإِذَا بَطَشْتُم بَطَشْتُمْ جَبَّارِينَ
( 130 ) Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 131 ) Så frykt Gud, og adlyd meg,
وَاتَّقُوا الَّذِي أَمَدَّكُم بِمَا تَعْلَمُونَ
( 132 ) frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,
أَمَدَّكُم بِأَنْعَامٍ وَبَنِينَ
( 133 ) hjulpet dere til fe og sønner,
وَجَنَّاتٍ وَعُيُونٍ
( 134 ) haver og kilder!
إِنِّي أَخَافُ عَلَيْكُمْ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ
( 135 ) Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»
قَالُوا سَوَاءٌ عَلَيْنَا أَوَعَظْتَ أَمْ لَمْ تَكُن مِّنَ الْوَاعِظِينَ
( 136 ) De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.
إِنْ هَٰذَا إِلَّا خُلُقُ الْأَوَّلِينَ
( 137 ) Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.
وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ
( 138 ) Vi rammes ikke av straff!»
فَكَذَّبُوهُ فَأَهْلَكْنَاهُمْ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 139 ) De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 140 ) Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ ثَمُودُ الْمُرْسَلِينَ
( 141 ) Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ صَالِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ
( 142 ) da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
( 143 ) Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 144 ) så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ
( 145 ) Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَتُتْرَكُونَ فِي مَا هَاهُنَا آمِنِينَ
( 146 ) Vil dere bli latt i fred med alt som her er,
فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ
( 147 ) haver og kilder,
وَزُرُوعٍ وَنَخْلٍ طَلْعُهَا هَضِيمٌ
( 148 ) åkerland og palmer med fine fruktkolber?
وَتَنْحِتُونَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوتًا فَارِهِينَ
( 149 ) Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 150 ) Så frykt Gud, og adlyd meg!
وَلَا تُطِيعُوا أَمْرَ الْمُسْرِفِينَ
( 151 ) Hør ikke etter de lettsindiges påbud,
الَّذِينَ يُفْسِدُونَ فِي الْأَرْضِ وَلَا يُصْلِحُونَ
( 152 ) de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»
قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ
( 153 ) De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
مَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا فَأْتِ بِآيَةٍ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ
( 154 ) du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»
قَالَ هَٰذِهِ نَاقَةٌ لَّهَا شِرْبٌ وَلَكُمْ شِرْبُ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ
( 155 ) Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.
وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوءٍ فَيَأْخُذَكُمْ عَذَابُ يَوْمٍ عَظِيمٍ
( 156 ) Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»
فَعَقَرُوهَا فَأَصْبَحُوا نَادِمِينَ
( 157 ) Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!
فَأَخَذَهُمُ الْعَذَابُ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 158 ) For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 159 ) Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ الْمُرْسَلِينَ
( 160 ) Lots folk kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ
( 161 ) da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
( 162 ) Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 163 ) så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ
( 164 ) Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَتَأْتُونَ الذُّكْرَانَ مِنَ الْعَالَمِينَ
( 165 ) Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,
وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمْ رَبُّكُم مِّنْ أَزْوَاجِكُم ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ عَادُونَ
( 166 ) og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»
قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا لُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمُخْرَجِينَ
( 167 ) De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»
قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ الْقَالِينَ
( 168 ) Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!
رَبِّ نَجِّنِي وَأَهْلِي مِمَّا يَعْمَلُونَ
( 169 ) Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»
فَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ أَجْمَعِينَ
( 170 ) Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,
إِلَّا عَجُوزًا فِي الْغَابِرِينَ
( 171 ) unntatt en gammel kone blant de gjenværende.
ثُمَّ دَمَّرْنَا الْآخَرِينَ
( 172 ) Så ødela Vi de andre.
وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِم مَّطَرًا ۖ فَسَاءَ مَطَرُ الْمُنذَرِينَ
( 173 ) Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 174 ) Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 175 ) Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَ أَصْحَابُ الْأَيْكَةِ الْمُرْسَلِينَ
( 176 ) Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ شُعَيْبٌ أَلَا تَتَّقُونَ
( 177 ) da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ
( 178 ) Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ
( 179 ) så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ
( 180 ) Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَوْفُوا الْكَيْلَ وَلَا تَكُونُوا مِنَ الْمُخْسِرِينَ
( 181 ) Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.
وَزِنُوا بِالْقِسْطَاسِ الْمُسْتَقِيمِ
( 182 ) Vei med riktig vekt,
وَلَا تَبْخَسُوا النَّاسَ أَشْيَاءَهُمْ وَلَا تَعْثَوْا فِي الْأَرْضِ مُفْسِدِينَ
( 183 ) og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.
وَاتَّقُوا الَّذِي خَلَقَكُمْ وَالْجِبِلَّةَ الْأَوَّلِينَ
( 184 ) Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»
قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ
( 185 ) De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
وَمَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ الْكَاذِبِينَ
( 186 ) du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.
فَأَسْقِطْ عَلَيْنَا كِسَفًا مِّنَ السَّمَاءِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ
( 187 ) La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»
قَالَ رَبِّي أَعْلَمُ بِمَا تَعْمَلُونَ
( 188 ) Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»
فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمْ عَذَابُ يَوْمِ الظُّلَّةِ ۚ إِنَّهُ كَانَ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ
( 189 ) De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ
( 190 ) Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ
( 191 ) Herren er den Mektige, den Nåderike.
وَإِنَّهُ لَتَنزِيلُ رَبِّ الْعَالَمِينَ
( 192 ) Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,
نَزَلَ بِهِ الرُّوحُ الْأَمِينُ
( 193 ) den betrodde Ånd steg ned med den
عَلَىٰ قَلْبِكَ لِتَكُونَ مِنَ الْمُنذِرِينَ
( 194 ) til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer
بِلِسَانٍ عَرَبِيٍّ مُّبِينٍ
( 195 ) på klart, arabisk språk.
وَإِنَّهُ لَفِي زُبُرِ الْأَوَّلِينَ
( 196 ) Den finnes i de gamles skrifter!
أَوَلَمْ يَكُن لَّهُمْ آيَةً أَن يَعْلَمَهُ عُلَمَاءُ بَنِي إِسْرَائِيلَ
( 197 ) Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?
وَلَوْ نَزَّلْنَاهُ عَلَىٰ بَعْضِ الْأَعْجَمِينَ
( 198 ) Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,
فَقَرَأَهُ عَلَيْهِم مَّا كَانُوا بِهِ مُؤْمِنِينَ
( 199 ) og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.
كَذَٰلِكَ سَلَكْنَاهُ فِي قُلُوبِ الْمُجْرِمِينَ
( 200 ) Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.
لَا يُؤْمِنُونَ بِهِ حَتَّىٰ يَرَوُا الْعَذَابَ الْأَلِيمَ
( 201 ) Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,
فَيَأْتِيَهُم بَغْتَةً وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ
( 202 ) så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.
فَيَقُولُوا هَلْ نَحْنُ مُنظَرُونَ
( 203 ) Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»
أَفَبِعَذَابِنَا يَسْتَعْجِلُونَ
( 204 ) Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?
أَفَرَأَيْتَ إِن مَّتَّعْنَاهُمْ سِنِينَ
( 205 ) Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,
ثُمَّ جَاءَهُم مَّا كَانُوا يُوعَدُونَ
( 206 ) og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.
مَا أَغْنَىٰ عَنْهُم مَّا كَانُوا يُمَتَّعُونَ
( 207 ) De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!
وَمَا أَهْلَكْنَا مِن قَرْيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ
( 208 ) Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere
ذِكْرَىٰ وَمَا كُنَّا ظَالِمِينَ
( 209 ) til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!
وَمَا تَنَزَّلَتْ بِهِ الشَّيَاطِينُ
( 210 ) Satanene har ikke brakt Koranen ned.
وَمَا يَنبَغِي لَهُمْ وَمَا يَسْتَطِيعُونَ
( 211 ) Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.
إِنَّهُمْ عَنِ السَّمْعِ لَمَعْزُولُونَ
( 212 ) De er avskåret fra å snappe opp noe.
فَلَا تَدْعُ مَعَ اللَّهِ إِلَٰهًا آخَرَ فَتَكُونَ مِنَ الْمُعَذَّبِينَ
( 213 ) Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.
وَأَنذِرْ عَشِيرَتَكَ الْأَقْرَبِينَ
( 214 ) Advar din familie og dine nærmeste.
وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِمَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ
( 215 ) Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.
فَإِنْ عَصَوْكَ فَقُلْ إِنِّي بَرِيءٌ مِّمَّا تَعْمَلُونَ
( 216 ) Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»
وَتَوَكَّلْ عَلَى الْعَزِيزِ الرَّحِيمِ
( 217 ) Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,
الَّذِي يَرَاكَ حِينَ تَقُومُ
( 218 ) som ser deg der du står,
وَتَقَلُّبَكَ فِي السَّاجِدِينَ
( 219 ) og når du ferdes blant de bedende.
إِنَّهُ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ
( 220 ) Han er den Hørende, den Allvitende.
هَلْ أُنَبِّئُكُمْ عَلَىٰ مَن تَنَزَّلُ الشَّيَاطِينُ
( 221 ) Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?
تَنَزَّلُ عَلَىٰ كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمٍ
( 222 ) De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,
يُلْقُونَ السَّمْعَ وَأَكْثَرُهُمْ كَاذِبُونَ
( 223 ) og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.
وَالشُّعَرَاءُ يَتَّبِعُهُمُ الْغَاوُونَ
( 224 ) Likeledes skaldene, de forførte følger dem.
أَلَمْ تَرَ أَنَّهُمْ فِي كُلِّ وَادٍ يَهِيمُونَ
( 225 ) Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,
وَأَنَّهُمْ يَقُولُونَ مَا لَا يَفْعَلُونَ
( 226 ) og uttaler det de ikke selv praktiserer?
إِلَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ وَذَكَرُوا اللَّهَ كَثِيرًا وَانتَصَرُوا مِن بَعْدِ مَا ظُلِمُوا ۗ وَسَيَعْلَمُ الَّذِينَ ظَلَمُوا أَيَّ مُنقَلَبٍ يَنقَلِبُونَ
( 227 ) Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.
